Dragen fikk sølv!

På en bar krakk

NM fra en tasters perspektiv

«Altså, dette stedet må dere ordne nå, det høres helt NAV ut.»

Peter Szilvay kommer med en nesten bønnfallende kommando fra podiet, tydelig litt frustrert. «Vent på slaget mitt!» Igjen er det hos klarinettene det er problemer. Og ja, jeg skriver «igjen,» for klarinettene blir også i årets mesterskap belemret med en del av de ekleste stemmene.

Fra plassen min borti hjørnet er det et syn å følge maestro Szilvay når han former musikken med oss. Som tastende musikant i Dragefjellet har jeg i år alt for mange pauser å telle, så det er god tid til å høre og se på mine medmusikere.

«Spill en stor, god fortissimo! Spill noe Dronning Sonja ville likt å høre på!»

Dirigent Szilvay bringer fram spredte latterutbrudd med sine velvalgte gullkorn. Og som nevnt, jeg har mye pauser og god tid til å le. Nettet snører seg til, det er fire dager til NM. I årets mesterskap får jeg mer eller mindre en potetrolle – på scenen i Olavshallen skal jeg traktere både piano, orgel, celesta, triangel, klokkespill og xylofon. I dagens kompetansesamfunn blir kanskje den slags kompetanse etterspurt? «Vil du utvikle din potetkompetanse – så i dag, høst i morgen.» Eller endringskompetanse. Det etterspørres jo nå, og med en ny regjering som skal etterutdanne oss, blir kanskje potetkompetanse det hippeste nye, som en arvtager etter lavkarbo, side cut og hæsjtæggdenfølelsen.

«Trompeter, hvorfor gjør dere det der? Ikke del dere for å spare krefter, alle spiller alt! Det der er sånn fordelingsbudsjett hos regjeringen Solberg. Alle har fått litt og sier de er fornøyde. Jeg har ikke tro på det.»

Mhm, apropos. På scenen i Olavshallen på lørdag skal «Passacaglia» av Ludvig Irgens-Jensen og «Dionysiaques» av Florent Schmidt fremføres. Erkeklassisk, helt i Dragens ånd. Til helgen invaderes Nidaros av så mange korpsnerder, trefliser og nerver at byen sannsynligvis kommer til å vibrere på kartet. Man går på scenen og gir alt, og uansett hvordan det går, hva dommerne synes, og om du skødder på akkurat DEN tonen, så ryker forsamlingen ut på en heidundrandes fest etterpå. Hvor mange liter øl som konsumeres denne helgen vites ikke, men når korpsfolk fester, ja da blir det fuktig.

«Ja, bra dere! Da kan vi ta tutti, 6. Tutti-sex. Nei, tutti-sex skal vi ikke prøve oss på.»

Kollektiv latter. Ikke hysterisk, men absolutt kollektiv. Eller dvs, det er noen som ikke ler. Flere har nok med å styre latteren, så ikke et potensielt latterbrøl kommer gjennom instrumentet. Kunne sikkert blitt like hipt på youtube som han trombonisten som nøs. Det kommer seg nå. Virkelig. Maestro Szilvay sier han har godfølelsen, og enda er det opptil flere dager igjen til NM.

Da er det bare å si hæsjtægggodragen og kline til!