Den norske komponisten Ludvig Irgens-Jensen (1894-1969) studerte opprinnelig filologi og tok klaverundervisning ved siden av. Som komponist var han selvlært, men med en imponerende beherskelse av form, kontrapunkt og instrumentasjon. Han debuterte som komponist i 1920. Irgens-Jensens mest betydelige verk er det polyfone orkesterverket Passacaglia, som han ble tildelt en pris i den internasjonale Schubert-konkurransen 1928.

Verket er meget uttrykksfullt og strengt bygd opp, og Passacaglia fikk en umiddelbar suksess. Verket ble i de nærmeste årene oppført i mange land i Europa og også atskillige ganger i USA. I 1934 ble stykket kåret som det beste orkesterverk på Venice Festival of Contemporary Music, i konkurranse med stykker fra Stravinsky, Ravel og Milhaud. Stykket er tidligere fremført av både Berliner Philharmonic og New York Philharmonic med stor suksess. Stykket ble elsket av store komponister som Stravinsky og Toscani. Irgens-Jensen fikk henvendelser fra flere store internasjonale musikkforlag, men hans beskjedenhet holdt ham tilbake, og dermed gikk han glipp av en bredere internasjonal lansering. Først 1935 skrev han kontrakt om utgivelse av musikken, og da med Norsk Musikforlag. Fra å være et veldig populært stykke før verdenskrigen, har det i årene etterpå nærmest blitt glemt.

Det er med andre ord en glemt norsk musikalsk skatt Dragefjellets Musikkorps har valgt til sitt NM program.

Florent Schmitt (født 28. september 1870 i Blamont, Meurthe et Moselle, død 17. august 1958 i Neuilly-sur-Seine) var en fransk komponist. Han begynte ved Conservatoire de Paris i 1889, og studerte under Albert Lavignac, Theodore Dubois, Jules Massenet og Gabriel Fauré. I 1900 vant Schmitt Prix de Rome på sitt fjerde forsøk.Schmitt skrev 138 verker med opusnumre. Han komponerte innenfor de fleste større former for musikk, unntatt opera.

Etter å ha vært en av de mest fremførte franske komponister i mellomkrigstiden, falt Schmitt tildels under glemselens slør etter andre verdenskrig, selv om han fortsatte å komponere til sin død. Han ble offer for en rekke angrep både i alderdommen og etter sin død, begrunnet i hans pro-tyske sympatier på 1930-tallet og hans vilje til å arbeide for Vichy-regjeringen. På 1990-tallet har man sett en viss gjenopptakelse av hans arbeider, og flere av hans verker er spilt inn på CD.

De siste årene har hans Dionysiaques vært et av de mest spilte verker i elitedivisjonen under Norgesmesterskapet for janitsjarkorps.