The term «bum’s rush» dates back to the 1940s, and it literally means to forcibly eject a person – usually from a night club. In context, it often referred to a person of somewhat dubious character, as in «He’s nothing but a bum’s rush.» University of Texas composer Donald Grantham selected the intriguing title for this piece to match the music, which creates a dark, menacing and morally ambivalent atmosphere, the kind likely to attract a bum’s rush.

–Program notes by the United States Navy Band
Bum’s Rush opens with a mysterious tone, featuring an alto saxophone solo with the low reeds giving us a jazzy underbelly to allow us to “feel the swing” of patrons walking into a tavern, followed by a more relaxed portion where the patrons are peaceably enjoying their libation of choice. As in all places where alcohol and loose law enforcement were present, the music depicts the growing crowd and bustle of the establishment. We can hear the piano of the tavern player as well as the some of the raucous behavior of the patrons displayed by the trumpets. We clearly hear the bartender seeking out, discovering and then tussling with the offender as we reach the conclusion, with the bum hitting the street with the effect of the last note accentuated by a big bass drum hit.

–Program Note by California Polytechnic State University, San Luis Obispo, Wind Ensemble
This work was commissioned by The University of Texas at Austin Wind Ensemble, and won the 1995 NBA/William D. Revelli Prize.

Symfoniske metamorfoser er bygget over tema fra Carl Maria von Weber, noe fra klaverduetter, noe fra musikken til skuespillet Turandot.. Hindemith hadde i 1938 et successfult samarbeid med koreografen Léonid Massine om balletten Nobilissima visione, og de to begynte etter dette et nytt projekt baseret på Hindemiths bearbeiding av Weber-temaerne. Massine trakk seg fra prosjektet, men Hindemith ønsket å få et resultat ut av arbeidet, så omgjorde han det til et rent orkesterstykke i 1943. På tross av verkets firesatsige, symfonilignende form med den akademiske titelen har det snarere den lettere karakter av en suite med en særdeles energisk og fargerik musikk. Bakgrunn  for titlen er  i de litt naive og primitive temaers metamorfose, dvs. gradvise omdannelse, til et moderne tonesprog fra det 20. århundre.

Første sats er en djærv allegro med undertitlen ”i ungarsk stil”. Den følgende scherzosats tar sitt utgangspunkt i et tema, som Weber brukte i Turandot. Handlingen i Turandot utspiller seg i Kina (Puccinis opera baserer seg på samme historie), og Weber fant temaet i Rousseaus Musikleksikon under ”Autentiske kinesiske temaer”. Rousseau skal igjen ha fått melodien fra en prest, som hadde været i Kina. Fløyte og piccolo introduserer temaet, som via en rekke raffinerete variationer bygges opp til et grandiost klimaks midt i satsen. Etter dette følger en fuge del med jazz-aktige rytmer, og satsen rundes av i en meget innadvendt karakter. Tredje sats er en lettere melankolsk, siciliano-aktig andante. Fjerde sats er baseret på en langsom begravelsesmarch, som Hindemith omdanner til en triumferende parade.